Midt i Lørenbyen i Oslo, et lite steinkast fra t-banen, mellom boligblokker, kafeer og den populære Peer Gynt-parken, ligger Kanonhallen. Dette er et gammelt, rustikt og verneverdig industrilokale, som under andre verdenskrig ble brukt til reparasjoner av kanoner tilhørende den tyske marinen. Og før den tid, lå ammunisjonsfabrikken Norma i området, oppkalt etter Vincenzo Bellinis opera Norma fra 1831, fordi en av fabrikkens grunnleggere var operaentusiast.

I forbindelse med renoveringen har Nationaltheatret etablert en midlertidig scene i Kanonhallen på Løren. Scenen er bygget i en verneverdig bygning og salen er designet med publikum på to sider. Bright har her bygd opp en scenerigg bestående av et selvstendig system for å etablere hovedbæring i taket: Trosser som er bygget opp på tvers av eksisterende kranbane.

Deretter er det etablert 12 selvbærende trekk i denne opphengsstrukturen, med alt av teknikk, kabelføringer, pantografer, etc.
Installasjonen er klassifisert etter brukerklasse UC4, med synkroniseringsvakt og lastceller. Alt innfestet uten bygningsmessige inngrep, da installasjonen er regnet som midlertidig, i verneverdig bygning, og skal fjernes igjen etter ca 5 år.